Hvordan kan barnehagen best bidra?
Vi her hos oss har det siste året vært med i et utviklingsprosjekt om læring og danning i regi av Kunnskapsdepartementet og Høyskolen i Vestfold..
Vi har hatt fokus på konflikt. For mange er jo dette med konflikt negativt ladet... kan det likevel være nyttig som fokusområdet i barnehagen?
Min påstand, er at barn lærer av alle situasjonenen de er i. De lærer av å gjøre selv, de lærer av å være sammen med og av å se på andre barn, og de lærer av oss. De lærer både når vi vil at de skal lære, og når vi helst ikke vil at de skal lære. Når vi vet at de "tar noe inn", og når vi slett ikke er klar over det.
Så da lærer barna også i konflikt. Når de er i konflikter med andre barn, og når de er i konflikt med oss. Men hva lærer de egentlig? Og kan vi påvirke hva de lærer? Hvordan?
Disse tankene har vi tenkt mange ganger i Haga barnehage det siste året. Konfliktene er jo her - de trenger vi ikke lete lenge etter. Men hva lærer barna av de her hos oss? Hva lærer de hvis den samme alltid vinner? Eller hvis en voksen alltid kommer og ordner opp? Hva tar de egentlig med seg videre på danningsreisen sin?
Her hos oss har det nå blitt både viktig og lov å diskutere sin egen praksis. Hvordan støttet jeg egentlig disse barna i konflikt? Var jeg for rask til å hjelpe til, eller gav jeg barna mulighet til å lære noe om konfliktløsning som de kunne ta med seg videre? Støttet jeg barna i deres let etter handlingsalternativer, eller var jeg litt rask med mine egene forslag?
Vi er spente på om dette hjelper... om dette fokuset vårt på konflikt i et danningsperspektiv vil gjøre en forskjell i livene deres fremover. Om det kanskje kan gjøre det litt lettere for de og være sammen med andre - både når alt er bra og når ting er litt vanskelig? Er dette barnehagens viktigste bidrag?