"Ingen ville vel ønske å leve uten venner, selv om man hadde alle andre goder"
(Arestotles)

http://www.udir.no/Barnehage/Pedagogikk/Veiledere/Barns-trivsel---voksnes-ansvar/

Har du hørt historien om de tre små fisk?

Musikkaktiviteter som del av estetisk virksomhet som kilde for opplevelse, uttrykk og kommunikasjon:
I dag har en av gruppene her hos oss arbeidet seg mot samlingsstunden og spesielt mot sangen"Har du hørt historien om de tre små fisk" via "estetisk virksomhet" i form av maling. De har malt fiskene i sangen. Mens de malte har de snakke om fargene -om hva de heter og om hva som skjer hvis de blandes. Det kan faktisk bli en helt ny farge hvis man blander to av de man har;-) I samlingen ble sangen sunget med stor iver. Barma som har malt fikk være vise fram og dramatisere mens de andre sang. 

Magisk!

Etter en litt lang vinterferie her på bloggen, er vi i gang igjen:-) Og i dag skjer det magiske ting i barnehagen.. Det regner ikke, men det kommer masse vann i takrenna! En av fireåringene våre sitter å funderer på dette en stund, og får raskt selskap av en med- fireåring i refleksjonene sine. Hvor kommer egnetlig vannet fra? r det nok vann til å fylle bøtta der oppe? De konkluderer med at det må være "isbitene" som smelter. "Isbitene" som var på taket når det var kaldt... Og de vet at det var masse isbiter på taket før, så da blir det sikkert masse vann også!

Tenk at vi har så reflekterte og kunnskapsrike fireåringer her i barnehagen. De kan både samtale og undres sammen, og de kan komme frem til en felles forklaring på et fenomen de undersøker. Tenk hva de kan:-)  

Bare et eventyr?

Vi jobber med språk på ulike måter hver dag. I dag har vi jobbet med preposisjoner og gjenfortelling i en av de små språkgruppene. Utgangspunktet var det kjente å kjære eventyret "bukkene bruse". Som vi vet er bukkene "liten, mellom og stor" og de går etterhverandre - den minste forran, så den mellomste, og den store bak. Det store trollet bor under brua. Pedagogen arbeidet med dette gjennom darmatisering. Barna fikk være alle rollene etter tur. Det å få "gjøre" eller "være" de ulike preposisjonene styrker barnas språkforståelse. Pedagogens rolle er å være støttende - støtte litt for noen og mer for andre. Men målet er at alle skal oppleve mestring - slik kommer vi videre:-)   

Matte når man er to

På småbarnsavdeling arbeides det i dag med utvikling av matematisk kompetanse. Visste du at man må lete godt etter riktig form for å få musene i denne boksen inn i huset sitt? Man må lete etter sirkler og rektangler og litt av hvert:-) Ikke så lett, men med god veiledning fra en voksen like i nærheten, blir det gøy!

Aktiviteten stimeulerer samtidig til finmotorisk aktivitet og utvikling. Brukt bevisst bidrar puttekassen til utvikling av "positiv selvoppfattning gjennom kroppslig mestring" (rammeplanen s 41) samtidig som vi arbieder med matematikken. To fluer i en smekk;-)

Digital hverdag

I dag har noen av de eldste barna her hos oss arbeidet med I pad. Digitale verktøy tas i bruk som suplement til barnehagens mer normale arbeidsmåter.

Vi arbeider med både språk og matematikk i denne arbeidsøkten. Det er god tidlig mattekunskap å kunne kjenne igjen og matche former og figurer. Oppgaven utfordrer også barnet på sortering og system.
Sortering er også godt arbeid med språk, og i neste oppgave arbeides det med begrepsforståelse og dybde når vi for eksempel soreterer ulike typer mat  og ulike typer drikke. Begrepene "mat" og "drikke" får innhold:-) I paden gir umiddelbar respons, noe somer motiverende for videre arbeid for både store og små:-) Også får vi jo gode erfaringer med digitale arbeidsredskaper i samme slengen - kan komme godt med!

Gøy med ski

Vi ønsker å legge tilrette for fysisk aktivitet i hverdagen. Ikke bare i strukturerte aktiviteter, men også i frie perioder.
Nå om dagen er det mange som har med seg ski, noe som gir mulighet for masse gøy i uteleken.

I dag var det til og med krefter igjen til ski etter lang og god tur utenfor barnehagens område for mange av barna. Det er ikke slitsomt å ha det gøy;-)

Visste du forresten at grovmotorisk aktivitet og koordinasjonstrening gir godt grunnlag for lese og skriveopplæringen senere?

Eldar og Vanja

Rammeplansitat: "Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksen over kultur, kunst og estetikk"

Førskolebarna har i dag lyttet til, iakttatt og deltatt i dramatisering sammen med pedagogen. De har så fått i oppgave først å fargelegge noe som er forbundet med dramatiseringen, for så å tegne sin egen tegning om en gang de tennte lys eller bål sammen med en voksen.

Brannvern med førskolebarna

I dag har førskolegruppa jobbet med brannvern, og fokus har vært levende lys. Mange hadde erfaringer, og delte villig mens pedagogene dramatiserte sammen med Eldar og Vanja.

Apropo gårsdagens tanker om læring; Mange barna hadde allerede lært mye om levende lys. Ganske mange hadde blandt annnet lært at man faktisk kunne ta på flammen uten å brenne seg. Bevisst læring fra voksne, mon tro..?

Vi har også snakket om at det alltid må være voksne tilstede når vi skal tenne lys, og om hva som er lurt og ikke så lurt å pynte lysestaken med... God ide og finne noe som ikke er brennbart:-)

Hvordan kan barnehagen best bidra?

Vi her hos oss har det siste året vært med i et utviklingsprosjekt om læring og danning i regi av Kunnskapsdepartementet og Høyskolen i Vestfold..
Vi har hatt fokus på konflikt. For mange er jo dette med konflikt negativt ladet... kan det likevel være nyttig som fokusområdet i barnehagen?

Min påstand, er at barn lærer av alle situasjonenen de er i. De lærer av å gjøre selv, de lærer av å være sammen med og av å se på andre barn, og de lærer av oss. De lærer både når vi vil at de skal lære, og når vi helst ikke vil at de skal lære. Når vi vet at de "tar noe inn", og når vi slett ikke er klar over det.

Så da lærer barna også i konflikt. Når de er i konflikter med andre barn, og når de er i konflikt med oss. Men hva lærer de egentlig? Og kan vi påvirke hva de lærer? Hvordan?

Disse tankene har vi tenkt mange ganger i Haga barnehage det siste året. Konfliktene er jo her - de trenger vi ikke lete lenge etter. Men hva lærer barna av de her hos oss? Hva lærer de hvis den samme alltid vinner? Eller hvis en voksen alltid kommer og ordner opp? Hva tar de egentlig med seg videre på danningsreisen sin?

Her hos oss har det nå blitt både viktig og lov å diskutere sin egen praksis. Hvordan støttet jeg egentlig disse barna i konflikt? Var jeg for rask til å hjelpe til, eller gav jeg barna mulighet til å lære noe om konfliktløsning som de kunne ta med seg videre? Støttet jeg barna i deres let etter handlingsalternativer, eller var jeg litt rask med mine egene forslag?

Vi er spente på om dette hjelper... om dette fokuset vårt på konflikt i et danningsperspektiv vil gjøre en forskjell i livene deres fremover. Om det kanskje kan gjøre det litt lettere for de og være sammen med andre - både når alt er bra og når ting er litt vanskelig?  Er dette barnehagens viktigste bidrag?