Når jeg kommer inn i barnehagen i dag kommer en av guttene på litt over fire løpende mot meg. Han har fått en liten ripe på armen, og trenger plaster. Jeg sier at jeg kan hjelpe, og går etter han mot badet. Men så kommer en av førskoleguttene løpende etter og sier: "neida, du trenger ikke hjelpe - jeg kan hjelpe! Jeg har veldig kule plastre i sekken!" Han løper ivrig bort i sekken, og tar fram det siste plastret han har igjen; "Du kan få dette -er det ikke fint? Jeg kan hjelpe deg å ta det på!"
Gutten som trenger plaster strekker ut armen sin og får plaster av verdens beste kompis. Han smiler og hopper inn på avdelingen. Etter et lite minutt kommer gutten med plaster inn i gangen igjen der den gode hjelperen ikke helt har fått ryddet opp sekken enda. Han klapper kompisen lettpå skulderen og sier "så flink du er - flink til å hjelpe meg!" Så er det samling, og jeg går videre litt varmere i hjertet..;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar